Julesokker i ordets rette forstand

Omtrent fire ganger i året får jeg tilsendt broderikatalog og strikkekatalog. Som regel blar jeg bare gjennom(for å forsikre meg om at jeg ikke går glipp av noe☺️). Men i forrige katalog var det noe som opptok øynene. Som den juleelskeren jeg er, kunne jeg ikke la disse røde julesokkene gå forbi meg. Garn og oppskrift ble bestilt, og etter noen dager var jeg i gang med sokkene. Når man har en baby på 5 måneder som skal ha mat inntil fire ganger om kvelden før jeg selv får lagt meg, sier det seg selv at kveldene tilbringes hjemme. Dette innebærer at jeg har masse tid til å strikke, og sokkene ble ferdig på et blunk. Jeg strikket likegreit et par som Therese kan få i julekalenderen og jeg.

Sokkene er strikket i Viking raggsokkgarn, og er gode og varme å ha på bena. Nå kan førjulstiden bare komme.

Så tenner vi ett lys i kveld...

Så er advent her igjen, og vi går inn i det som jeg kaller den fineste "årstiden". Jeg ELSKER jul!

I år har jeg enda mer å være takknemmelig for enn forrige jul. Vi har fått et nytt tilskudd til familien, verdens vakreste Aurelia. Og tenke seg til at mine barn er så heldig å få vokse opp i lille, trygge Norge. For mine barn er det i alle fall trygt.
Men desverre så minner mediene oss nesten daglig på at det selv i Norge er mange barn som ikke har det trygt og godt. Og det verker i hjertet mitt når de forteller om hvordan voksne kan få lov til å ødelegge for uskyldige små. Desverre kan jeg ikke gjøre noe for å forhindre det, selv om fantasien ikke mangler ting jeg kunne tenke meg å gjøre med dem som er slemme. Vi får gjøre vår innsats for å oppdra våre barn, og gi dem et verdigrunnlag som vi mener er bra.

Mediene speiler tilstander i andre land som jeg ikke fatter at kan være mulig. Bor vi virkelig på samme klode? Mine barn får, om ikke alt de peker på, så mer enn nok. De grunnleggende behovene er dekket, og vel så det. Jeg kan velge om jeg vil amme eller ikke, hvor lenge og hvordan. Og butikkene bugner i mat, klær og leker til barna. Mens i mange land vet ikke foreldre hvordan de skal skaffe mat og drikke til barna sine. For ikke å snakke om de barna som ikke har foreldre...
Krig og ufred herjer i mange land, og jeg synes det er viktig å ha en tanke hos de menneskene som lever her, når vi nå går inn i en tid fyllt med overflod, både hva gjelder mat og gaver. 
Vi har mye å være glad og takknemmelig for. Og dette får vi ha i tankene når vi i dag tenner det første adventslyset.

Så tenner vi et lys i kveld,

 vi tenner det for glede

Det står og skinner for seg selv,

og oss som er til stede

Så tenner vi et lys i kveld

vi tenner det for glede

Legoteppe

Etter etter diverse ettermiddager med opplukking av små legobiter som lå strødd utover stuegulvet, kom jeg denne uken til avgjørelsen om å sy et teppe som legoen kan samles i. Jeg har sett slike tepper før, og har hver gang tenkt at dette er en praktisk løsning for oppbevaring av de små byggeklossene. Men det har blitt med tanken om hvor praktisk det ville være å bare kunne snøre sammen teppet etter endt lekedag, og så er alle klossen samlet inni bylten.

Jeg tok med meg hun som skal bli eier av teppet på IKEA, slik at hun kunne velge ut farger og stil på stoff. Jeg tenkte samtidig at innsiden av teppet gjerne kunne bestå av et fleecepledd, slik at det blir lunt og godt å sitte på mens man bygger.

Etter å ha snakket jenta bort fra et stoff med brokkolier på, dro vi hjem med to ulike stoff, samt et fleecepledd som hun mente skulle være hvitt. Vi dro innom Chlas Ohlson for å kjøpe maler og tau, og dermed var mor klar for å sy. Alt utstyret betalte vi under 200 kr for.

Det første jeg gjorde var å brette fleecepleddet i fire, for å finne midten på det. Ut fra midten målte jeg meg fram til radius på teppet, som var på 65 cm. I mangel av en skikkelig stor passet, måtte jeg bruke målebånd til å måle meg ut fra sentrum rundt i en sirkel. Dette innebar ganske mange mål for å klare å lage en noenlunde ben sirkel, men da jeg hadde tegnet rundt var jeg ganske fornøyd.


Stoffet som var valgt ut, var av to ulike farger. Jeg bestemte meg for å dele sirkelen inn i fire, slik at 1/4 besto av en farge, nabo med 1/4 av en annen farge. Inkludert sømrom, kom jeg fram til at radiusen på denne 1/4 sirkelen måtte være på 66 cm, noe som gav meg 1 cm sømrom når jeg skulle sy sammen sirkeldelene. Jeg brukte samme utgangspunkt som på fleeceteppet, målte ut fra midten, men målte kun 1/4 sirkel rundt. Så klippet jeg ut en lik del i samme farge, samt to like deler i den andre fargen. 

1/4 sirkel, eller et "kakestykke".

Da satt jeg igjen med fire "kakestykker" som skulle syes sammen. Jeg lå rosa og blå rette mot rette, og festet med knappenåler slik at sømkanten skulle bli mest mulig rett. Jeg gjorde det samme med tilsvarende rosa og blå, men nå laget jeg sømkanten på omvendt kortside av "kakestykket", slik at det ferdige produktet skulle bli slik jeg hadde forestilt meg.

For å få finest mulig framside, strøk jeg ned kantene bakpå sømmen. Når jeg hadde sydd sammen de to halvdelene, festet jeg dem sammen(fremdeles rette mot rette) med knappenåler, og sydde ferdig framsiden av legoteppet.

Stas med teppe i selvvalgte farger.

Når dette var gjort, gjensto det å sy på innsiden av teppet, fleecepleddet. For å gjøre det enklest mulig, valgte jeg å unngå alt som heter skråbånd o.l, og heller sy de to delene sammen rette mot rette. Her også festet jeg med knappenåler hele veien rundt, for å unngå ujevnheter ved sammensying. Det som er viktig når man syr rundt, er at man utelater å sy 10-15 cm, slik at man har et hull man kan vrenge arbeidet gjennom.

Teppet syes sammen rette mot rette.

Husk å la det være igjen et stort nok hull til å kunne vrenge arbeidet. Dette syes sammen for hånd etter vrenging.

Når jeg hadde vrengt det ferdige produktet, strøk jeg godt over framsiden av teppet(stoffsiden), for å få det rettest mulig. 

Nå gjensto det å feste maljer rundt arbeidet, som man kan tre et tau gjennom for å kunne snøre sammen teppet. Jeg tok utgangspunkt i de fire krysningspunktene i arbeidet, og satt de første maljene her. Deretter delte jeg inn hvert "kakestykke" i tre deler, og festet en malje mellom hver av disse tre delene. Til sammen utgjorde dette 16 maljehull rundt hele arbeidet. Når jeg skulle malje, fulgte jeg bruksanvisningen på pakken, som var veldig enkel å følge.

Etter endt maljing gjensto å tre et tau gjennom, og da fulgte jeg skolisseprinsippet. En gang ovenfra og ned, neste gang nedenfra og opp. Og pass på at tauet er langt nok til at hele teppet kan ligge utbrettet på gulvet uten at tauet trekkes tilbake gjennom hullene. 

Et mykt og godt teppe å sitte på mens man leker

Teppet ferdig sammenknyttet og klar til å settes bort for kvelden. 10 minutters rydding er redusert til 30 sekunder!

 

Så var det bare å fylle teppet med lego og starte lekingen:)

 

Hjemmedag med mamma

Den siste tiden har jeg hatt følelsen av at tiden flyr fra oss her hjemme. Det blir ofte litt lange dager i barnehagen, og ettermiddagen går gjerne med til middag og barne-tv, og før vi får snudd oss er det leggetid. 

Heldigvis for turnusarbeid. Skal jeg på senvakt, byr muligheten seg for at lille kan være hjemme fra barnehagen før jeg går på jobb, og vi kan ha kvalitetstid.

I dag ble det telttur - eller rettere sagt, øving til telttur. Vi pakket med oss prinsesseteltet, sovepose og hodepute(den var ikke mitt valg), og trasket av sted ut i skogen.

På en passende plass setter vi opp teltet.

 Vi hadde selvsagt med oss litt "godt" i sekken, og naturen hadde fremdeles bær å by på, så det var ingen fare for at vi skulle sulte. Timene gikk fort, og nå er det snart dags for jobb.

 

Varmende tunika for kjølige høstdager

I dag var en slik morgen; man kjenner at høsten har kommet. Himmelen er blå, og luften er kald og klar. Da var det deilig for lille å kunne ta på seg en god og varm tunika strikket i alpakka-ull.

Oppskriften på denne tunikaen fant jeg i et hefte fra Sandnes Garn, og den er strikket i alpakka-garn fra DuStoreAlpakka.

Jeg stikket den i størrelse 4 år, selv om jenta min bare er 3 år. Heller litt for stor enn for liten, var tanken. Men jeg ser nå at den passer akkurat. 

 Det var en morsom tunika å strikke, for det var en blanding av rettstrikk, hullstrikk og mønsterstrikk, noe som gav variasjon i arbeidet.

Da mønsteret er såpass lite, satt jeg igjen med mye restegarn. Da fant jeg en oppskrift på en ribbestrikket bukse på www.garnstudio.no, som kan være god å ha under høstdressen.

Ribbestrikket bukse av restegarn.

Mønster på tunika er fra hefte nr 0902 barn fra Sandnes Garn.

Fargerikt og artig tilbehør til småen

 

 Oppskriften på dette settet kom jeg over da jeg var på besøk hos mormor som holder ukebladet Hjemmet. Da jeg så settet, tenkte jeg med en gang at dette må jeg strikke til Therese. Og etter å ha laget det til henne, fant jeg ut at jeg likegreit kunne lage like sett til niesene mine som de kan få til jul.

 Settet er strikket i Mirasol fra Du Store Alpacca, et varmt og mykt ull i 100% alpacca. Da tiden ikke alltid strekker til, synes jeg det er veldig greit å kunne handle for eksempel garn i nettbutikker. Mirasol bestilte jeg fra Stikkenett.

Jeg har brukt fargene rosa, cherise, grønn, turkis og hvit. I tillegg var det enkelte parti i sjalet hvor man strikker med tråd isydd "bling", eller paljetter som man også kan kalle det.
Skjerf, votter og leggingser er strikket, mens luen og pyntehjertene er heklet. Et morsomt sett å lage:)

  På skjerfet har jeg strikket inn blant annet navnet til Therese, katter, hjerter, blomster og kaniner. Skjerfet er rundstrikket, så det kommer til å varme godt på kalde høst- og vinterdager.

You only live once!

Denne helgen har vært preget av mye jobbing, både for Magnus og meg. Og vi var så heldig at Therese kunne få bo hos mormoren i helgen. Fin luksus for meg i dag å komme rett fra jobb hjem til ferdig søndagsmiddag i regi av mamma.

Etter en tøff arbeidshelg på sykehuset, var det i kveld ekstra deilig å legge ut på løpetur for å få løpt bort litt stress. Bare et feiltak ble gjort. Jeg hadde ikke fått med meg at det var folkevandring over de syv bergensfjellene i dag, og i min iver etter å trene motbakkeløp, klarte jeg å legge løypen opp der syvfjellsvandrerne gikk ned:( Men med litt hopping i busker og kratt kom jeg meg opp, og det med noenlunde god pust.

På veien ned pleier tankene å fly fritt når pulsen har stabilisert seg, for da er anstrengelsen over. I dag ble jeg besatt på tanken av å bade. Solen tittet så vidt fram mellom skyene, og temperaturmåleren hadde krøpet seg opp til over tolv grader i lufta. Med det ble tankene skal, skal ikke... Tanken på varmen som brer seg i hele kroppen når man kommer opp av det kalde vannet seiret, og det ble bad. I verdens sikkert minst vakre undertøy. Men jeg kan da ikke løpe i badetøy i tilfelle jeg skulle finne det for godt å ta et bad.

Sola titter fram mellom skyene, og som ekte bergenser kaller jeg det "fint vær"!

Hopp i det!

Fra å ha vært trøtt og sen i tankene da jeg kom hjem fra jobb, føler jeg meg nå våken og opplagt. En løpetur med nogo attåt er absolutt å anbefale.