Requiem
Siste "ordinære" øving før konsert. På søndag braker det løs. Da skal vi framføre Requiem av John Rutter. Nå har vi øvet litt på og av i snart et år, og etter jul har vi øvet mye. Og når man jobber fulle uker og har andre ting på si i tillegg, er det ikke alltid like lett å finne motivasjon når en skal ha korøving i en lenge etterlengtet helg. Men motivasjonen er at vi til slutt står i Domkirken her i Bergen og framfører stykket sammen med orkester. Og den følelsen, når man får synge av full hals og kose seg med framføringen, er alltid verdt all øvingen.
Å synge i kor er innbringende. Når en sitter med nesen dypt nede i notene er man totalt til stede i nuet. Med en gang tankene går over på noe annet, mister en konsentrasjonen. Selvsagt er det av og til langtekkelig, men når man står på konsert, og for vårt vedkommende også konkurranser, er det totalt verdt det.
Og så har vi det veldig gøy. Jeg pleier å si at jeg av og til føler det som jeg er med i filmen "så som i himmelen". Mest på tull, men av og til gjør vi slike merkelige øvelser som de gjør i filmen. Og det gjør noe med humøret. Jeg kan være i så dårlig humør jeg vil, men når jeg går hjem fra øving synger jeg alltid. Uten unntak:)