Åpen gård

I natt har vi hatt overnattingsbesøk av hunden til min bror, Lisa. Og som vi har kost oss med henne. Men jeg merker etter to dager at det er bedre å "leie" enn å eie. Veldig kjekt å ha en turkamerat, og ikke minst det faktum at man må ut i all slags vær og vind, men det blir litt mye hund. Og for oss som er vant med katten, som steller seg selv og kun gir uttrykk for sine behov noen minutter per døgn, er det uvant å ha ei lita dame som til stadighet sitter ved sofaen og titter på en. 

Men, når vi først har besøk, så kjører vi fullt ut. Så til morgenen i dag var Therese, Lisa og jeg ute på tur straks morgenlyset meldte sin ankomst. Og med i akebrettet hadde vi pakket med en pose med andemat, i tilfelle vi skulle møte noen av dem på veien;) 

Som en del av turen, som først var en laaang oppoverbakke, fikk vi en lang nedoverbakke hjemover. Og den kunne vi ake! Og som vi moret oss. De stakkars joggerne som var ute så tidlig på morgenen slet seg oppover bakken mens vi kom jublende nedover i superfart. Og Lisa løp glad og fornøyd foran og innimellom.

En glad og fornøyd, og litt kald gull etter en hedundrande nedoverbakke <3

Så var klokken blitt elleve. Vi hadde alt vært ute i to timer, og lunsjen var kommet på bordet. Til tross for morsdag, det var far som sto opp til ferdig frokost;P

Vi hadde tidligere i uken lagt planer om å dra til åpen gård, da erfaring tilsier at dette er en veldig fin søndagsaktivitet. Så vi trosset ruskevær og en litt for lang kjøretur. 

Åpen gård er et genialt tilbud, for man kan komme uten å betale inngangspenger, selvsagt innen en bestemt tid. Så legger man igjen litt penger i kafeteriaen, og for oss blir det alltid noen runder på hesteryggen. 

På Sætregården som vi var i dag, har de alt fra sauer, kyr og hester, til mindre dyr som kaniner, høns og marsvin. Ekstra kjekt var det i dag, for vi fikk gå inn til smådyrene. Dette var sikkert et ekstra gode i dag som det var så få som besøkte gården.

For oss er høydepunktet selvsagt noen runder på hesteryggen. I dag var det ikke engang nok med ponnyridning. Når Therese så at de litt større jentene fikk ri på fjordhest, var dette selvsagt et ønske fra hennes side også. Og det ansiktsuttrykket hennes når hun sitter på hesteryggen er ubetalelig. Hun er så stolt, og klarer på INGEN måte å skjule det <3