Som man sår...

De tre siste dagene har våren kommet for fullt her i Bergen. Det er sol, det er varmt og knoppene på trærne er like ved å springe ut. I bedene er der kommet snøklokker og krokus, og i veikanten fant vi for noen dager hestehov. 

Og med våren kommer det hos meg et behov for å kreere. I dag ble det ikke så mye kreasjon, men vi har fått sådd både frø til både planter og spirer. For at det ikke skal virke som en evighet til noe av det vi har dyrket kan spises, gikk jeg i år for spirefrø i tillegg til plantefrø. Jeg ser for meg at det allerede om en liten uke vil være kjekt for ei lita jente å kunne gå og plukke og spise det hun har dyrket. 

Av tidligere års erfaringer, vet jeg at tomatplanter trives svært godt hos oss. Sukkererter går unna som varmt hvetebrød her hjemme, derfor vil vi i år prøve oss på hjemmedyrkede. Og mais? Det var Therese sitt valg. Det blir spennende å se om vi på sensommeren har to maisaks stående i ei stor potte på verandaen. 

Av frøspirer valgte jeg noe som jeg vet er smakfullt; ertespirer, alfalfa og karser. Så får vi se om de slår an hos resten av familien også. 

Vi kjøpte et lite minidrivhus på plantasjen, med tanke på at plantene skulle få optimale vekstvilkår i starten. Vi plantet 2-3 av hver plante, i tilfelle noen ikke skulle komme opp. Om alle skulle bære fram, får vi ta til takke med en åker på verandaen i år;)

Det er ei engasjert jente som selvsagt vil gjøre hele jobben selv. Dette var veldig spennende å få grisle med en søndag morgen.

Nå er "drivhuset" trygt plassert i solveggen på verandaen, og vi kan daglig gå og se på utviklingen til plantene. Kanskje er det klart for en liten smaksprøve om ei ukes tid?