Hjemmedag med mamma

Den siste tiden har jeg hatt følelsen av at tiden flyr fra oss her hjemme. Det blir ofte litt lange dager i barnehagen, og ettermiddagen går gjerne med til middag og barne-tv, og før vi får snudd oss er det leggetid. 

Heldigvis for turnusarbeid. Skal jeg på senvakt, byr muligheten seg for at lille kan være hjemme fra barnehagen før jeg går på jobb, og vi kan ha kvalitetstid.

I dag ble det telttur - eller rettere sagt, øving til telttur. Vi pakket med oss prinsesseteltet, sovepose og hodepute(den var ikke mitt valg), og trasket av sted ut i skogen.

På en passende plass setter vi opp teltet.

 Vi hadde selvsagt med oss litt "godt" i sekken, og naturen hadde fremdeles bær å by på, så det var ingen fare for at vi skulle sulte. Timene gikk fort, og nå er det snart dags for jobb.

 

Varmende tunika for kjølige høstdager

I dag var en slik morgen; man kjenner at høsten har kommet. Himmelen er blå, og luften er kald og klar. Da var det deilig for lille å kunne ta på seg en god og varm tunika strikket i alpakka-ull.

Oppskriften på denne tunikaen fant jeg i et hefte fra Sandnes Garn, og den er strikket i alpakka-garn fra DuStoreAlpakka.

Jeg stikket den i størrelse 4 år, selv om jenta min bare er 3 år. Heller litt for stor enn for liten, var tanken. Men jeg ser nå at den passer akkurat. 

 Det var en morsom tunika å strikke, for det var en blanding av rettstrikk, hullstrikk og mønsterstrikk, noe som gav variasjon i arbeidet.

Da mønsteret er såpass lite, satt jeg igjen med mye restegarn. Da fant jeg en oppskrift på en ribbestrikket bukse på www.garnstudio.no, som kan være god å ha under høstdressen.

Ribbestrikket bukse av restegarn.

Mønster på tunika er fra hefte nr 0902 barn fra Sandnes Garn.

Fargerikt og artig tilbehør til småen

 

 Oppskriften på dette settet kom jeg over da jeg var på besøk hos mormor som holder ukebladet Hjemmet. Da jeg så settet, tenkte jeg med en gang at dette må jeg strikke til Therese. Og etter å ha laget det til henne, fant jeg ut at jeg likegreit kunne lage like sett til niesene mine som de kan få til jul.

 Settet er strikket i Mirasol fra Du Store Alpacca, et varmt og mykt ull i 100% alpacca. Da tiden ikke alltid strekker til, synes jeg det er veldig greit å kunne handle for eksempel garn i nettbutikker. Mirasol bestilte jeg fra Stikkenett.

Jeg har brukt fargene rosa, cherise, grønn, turkis og hvit. I tillegg var det enkelte parti i sjalet hvor man strikker med tråd isydd "bling", eller paljetter som man også kan kalle det.
Skjerf, votter og leggingser er strikket, mens luen og pyntehjertene er heklet. Et morsomt sett å lage:)

  På skjerfet har jeg strikket inn blant annet navnet til Therese, katter, hjerter, blomster og kaniner. Skjerfet er rundstrikket, så det kommer til å varme godt på kalde høst- og vinterdager.

You only live once!

Denne helgen har vært preget av mye jobbing, både for Magnus og meg. Og vi var så heldig at Therese kunne få bo hos mormoren i helgen. Fin luksus for meg i dag å komme rett fra jobb hjem til ferdig søndagsmiddag i regi av mamma.

Etter en tøff arbeidshelg på sykehuset, var det i kveld ekstra deilig å legge ut på løpetur for å få løpt bort litt stress. Bare et feiltak ble gjort. Jeg hadde ikke fått med meg at det var folkevandring over de syv bergensfjellene i dag, og i min iver etter å trene motbakkeløp, klarte jeg å legge løypen opp der syvfjellsvandrerne gikk ned:( Men med litt hopping i busker og kratt kom jeg meg opp, og det med noenlunde god pust.

På veien ned pleier tankene å fly fritt når pulsen har stabilisert seg, for da er anstrengelsen over. I dag ble jeg besatt på tanken av å bade. Solen tittet så vidt fram mellom skyene, og temperaturmåleren hadde krøpet seg opp til over tolv grader i lufta. Med det ble tankene skal, skal ikke... Tanken på varmen som brer seg i hele kroppen når man kommer opp av det kalde vannet seiret, og det ble bad. I verdens sikkert minst vakre undertøy. Men jeg kan da ikke løpe i badetøy i tilfelle jeg skulle finne det for godt å ta et bad.

Sola titter fram mellom skyene, og som ekte bergenser kaller jeg det "fint vær"!

Hopp i det!

Fra å ha vært trøtt og sen i tankene da jeg kom hjem fra jobb, føler jeg meg nå våken og opplagt. En løpetur med nogo attåt er absolutt å anbefale.

Eksamensenke...

De siste ukene har vært preget av mye alenetid for Therese og meg. Det er eksamenstid for Magnus, og han trenger de lesestundene han kan få for å komme gjennom pensum. I vår iver etter å være behjelpelige med lesingen, tok vi oss likegreit en jentetur til Danmark. Planen var egentlig å dra til sydligere strøk av ekstrem mangel på sol og varme her i Bergen, men å fly midt på natten med en snart 3-åring så jeg for meg som et lite mareritt. Dermed ble danskebåten til Hirtshals et supert alternativ. Og når vi fikk med oss Therese sin jevnaldrende firmenning, var det duket for en uke fullspekket med lek og moro(vi får forsøke å legge bak oss at treåringer kan bli ganske uenige også).

Veldig moro jungelsti som gikk like utenfor hytta vi bodde på. Her tilbragte vi noen timer av ferien.

Noen av dagene var vi såpass heldige med været at vi ikke behøvde regnklær. Men det var ikke så varmt at vi kunne kaste fleeceklærne:(

Is må man ha på feire!

Vi tok inn på Skallerup feriesenter, kun tjue minutters kjøretur fra Hirtshals. Dette var et eldorado for barn på vår alder. Her var badeland, lekeland, butikker, bondegård, fine turområder, masse lekeplasser og ikke minst en lang sandstrand. Det eneste jeg ikke hadde tatt med i mine planer(har ikke vært FOR mye i Danmark), var at det blåser. Mye! Det ble en tur på stranden, og det var ikke så populært. Der sto vinden rett på og gav et ganske kaldt gufs. Så resten av sandopplevelsene fikk vi i sandkassen på lekeplassen utenfor hytten vi bodde i.

Der var mange gode fordeler med å reise utenfor sesongen. Den største ulempen var at det ikke ble den store varmen. Foruten dette fikk vi turen ganske så rimelig, der var relativt få folk(hovedsakelig andre med barnehagebarn), som igjen gjorde at det var lite ventetid på de ulike aktivitetene barna skulle delta på.

Der er en bondegård tilknyttet feriesenteret, og her var vi to ganger. Den andre gangen var det hovedsakelig fordi Therese hadde et så sterkt ønske om å få ri, men denne dagen var vi med på foring av dyrene og uthentig av hønseegg i tillegg til en lang ridetur i skogen. 

Av ukjent årsak, eller kanskje fordi jeg satt henne opp på hesteryggen første gang da hun var 11 mnd, har Therese utviklet en forkjærlighet for hester. Egentlig er hun glad i alle typer dyr, men når vi leker, er det hest jeg er nødt å være;P Så det å få dra på ridetur i nesten en time i skogen var en fin aktivitet på en ellers så ruskete dag i Danmark. Og mor fikk prøvd seg på å styre en ellers så sta ponny. Jeg trodde ikke at noe så "lite" kunne være så bestemt.

Å få lette på kasser og lete etter dyr eller egg på bondegården var veldig spennende.

Ellers ble feriedagene fylt med bading og mye leking, både ute og inne. Det er interessant å se hvordan et barn utvikler trygghet til vann i løpet av en uke med tilgang på basseng. Første gangen vi var ute i bassenget var det på med svømmebriller og krise dersom det kom vann i ansiktet. Siste dagen vi var i bassenget var det uten svømmearmer, og hodet var mer under enn over vann. Men jeg lot henne eksprimentere selv og presset henne ikke til noe. Det artigste var den litt lange vannsklien de hadde. For meg var det totalt ut av komfortsonen å skulle kjøre en vannsklie som var helt gjenbygget(som et rør), og uten lys. Hadde skikkelig hjertebank da jeg sto oppe på toppen og skulle slippe meg ned. Men da jeg kom ned fikk jeg bare; "mamma, jeg vil bli med". Så til og med jeg fikk utviklet motet mitt i dette badelandet;)

Siste dagen vi var i Danmark var det tidlig utsjekk fra hytten, og båten gikk ikke hjem før klokka åtte om kvelden. Som sikkert er kjent for mange, så kan hjemreisedagen bli litt preget av venting. Vi ønsket ikke at dagen skulle bli kjedelig, og vi mødrene var ganske ferdig med feriesenteret. Så da bilen var pakket, kjørte vi likegreit til Fårup sommerland. Også dette ble en dag vel brukt. Vi var gjennom alle barnekarusellene, spiste godt og fikk en fin siste dag av ferien. Og da vi kom på Danskebåten var det to trøtte venninner som sovnet i sengene sine,mens vi mødrene koste oss med TV og siste rest av ferien.

Klar Ferdig Gå!!!

Som man sår...

De tre siste dagene har våren kommet for fullt her i Bergen. Det er sol, det er varmt og knoppene på trærne er like ved å springe ut. I bedene er der kommet snøklokker og krokus, og i veikanten fant vi for noen dager hestehov. 

Og med våren kommer det hos meg et behov for å kreere. I dag ble det ikke så mye kreasjon, men vi har fått sådd både frø til både planter og spirer. For at det ikke skal virke som en evighet til noe av det vi har dyrket kan spises, gikk jeg i år for spirefrø i tillegg til plantefrø. Jeg ser for meg at det allerede om en liten uke vil være kjekt for ei lita jente å kunne gå og plukke og spise det hun har dyrket. 

Av tidligere års erfaringer, vet jeg at tomatplanter trives svært godt hos oss. Sukkererter går unna som varmt hvetebrød her hjemme, derfor vil vi i år prøve oss på hjemmedyrkede. Og mais? Det var Therese sitt valg. Det blir spennende å se om vi på sensommeren har to maisaks stående i ei stor potte på verandaen. 

Av frøspirer valgte jeg noe som jeg vet er smakfullt; ertespirer, alfalfa og karser. Så får vi se om de slår an hos resten av familien også. 

Vi kjøpte et lite minidrivhus på plantasjen, med tanke på at plantene skulle få optimale vekstvilkår i starten. Vi plantet 2-3 av hver plante, i tilfelle noen ikke skulle komme opp. Om alle skulle bære fram, får vi ta til takke med en åker på verandaen i år;)

Det er ei engasjert jente som selvsagt vil gjøre hele jobben selv. Dette var veldig spennende å få grisle med en søndag morgen.

Nå er "drivhuset" trygt plassert i solveggen på verandaen, og vi kan daglig gå og se på utviklingen til plantene. Kanskje er det klart for en liten smaksprøve om ei ukes tid?

 

Requiem

Siste "ordinære" øving før konsert. På søndag braker det løs. Da skal vi framføre Requiem av John Rutter. Nå har vi øvet litt på og av i snart et år, og etter jul har vi øvet mye. Og når man jobber fulle uker og har andre ting på si i tillegg, er det ikke alltid like lett å finne motivasjon når en skal ha korøving i en lenge etterlengtet helg. Men motivasjonen er at vi til slutt står i Domkirken her i Bergen og framfører stykket sammen med orkester. Og den følelsen, når man får synge av full hals og kose seg med framføringen, er alltid verdt all øvingen. 

Å synge i kor er innbringende. Når en sitter med nesen dypt nede i notene er man totalt til stede i nuet. Med en gang tankene går over på noe annet, mister en konsentrasjonen. Selvsagt er det av og til langtekkelig, men når man står på konsert, og for vårt vedkommende også konkurranser, er det totalt verdt det. 

Og så har vi det veldig gøy. Jeg pleier å si at jeg av og til føler det som jeg er med i filmen "så som i himmelen". Mest på tull, men av og til gjør vi slike merkelige øvelser som de gjør i filmen. Og det gjør noe med humøret. Jeg kan være i så dårlig humør jeg vil, men når jeg går hjem fra øving synger jeg alltid. Uten unntak:) 

Åpen gård

I natt har vi hatt overnattingsbesøk av hunden til min bror, Lisa. Og som vi har kost oss med henne. Men jeg merker etter to dager at det er bedre å "leie" enn å eie. Veldig kjekt å ha en turkamerat, og ikke minst det faktum at man må ut i all slags vær og vind, men det blir litt mye hund. Og for oss som er vant med katten, som steller seg selv og kun gir uttrykk for sine behov noen minutter per døgn, er det uvant å ha ei lita dame som til stadighet sitter ved sofaen og titter på en. 

Men, når vi først har besøk, så kjører vi fullt ut. Så til morgenen i dag var Therese, Lisa og jeg ute på tur straks morgenlyset meldte sin ankomst. Og med i akebrettet hadde vi pakket med en pose med andemat, i tilfelle vi skulle møte noen av dem på veien;) 

Som en del av turen, som først var en laaang oppoverbakke, fikk vi en lang nedoverbakke hjemover. Og den kunne vi ake! Og som vi moret oss. De stakkars joggerne som var ute så tidlig på morgenen slet seg oppover bakken mens vi kom jublende nedover i superfart. Og Lisa løp glad og fornøyd foran og innimellom.

En glad og fornøyd, og litt kald gull etter en hedundrande nedoverbakke <3

Så var klokken blitt elleve. Vi hadde alt vært ute i to timer, og lunsjen var kommet på bordet. Til tross for morsdag, det var far som sto opp til ferdig frokost;P

Vi hadde tidligere i uken lagt planer om å dra til åpen gård, da erfaring tilsier at dette er en veldig fin søndagsaktivitet. Så vi trosset ruskevær og en litt for lang kjøretur. 

Åpen gård er et genialt tilbud, for man kan komme uten å betale inngangspenger, selvsagt innen en bestemt tid. Så legger man igjen litt penger i kafeteriaen, og for oss blir det alltid noen runder på hesteryggen. 

På Sætregården som vi var i dag, har de alt fra sauer, kyr og hester, til mindre dyr som kaniner, høns og marsvin. Ekstra kjekt var det i dag, for vi fikk gå inn til smådyrene. Dette var sikkert et ekstra gode i dag som det var så få som besøkte gården.

For oss er høydepunktet selvsagt noen runder på hesteryggen. I dag var det ikke engang nok med ponnyridning. Når Therese så at de litt større jentene fikk ri på fjordhest, var dette selvsagt et ønske fra hennes side også. Og det ansiktsuttrykket hennes når hun sitter på hesteryggen er ubetalelig. Hun er så stolt, og klarer på INGEN måte å skjule det <3

 

Med inspirasjon fra Barne-tv!

I dag var en sånn morgen. Far har jobbet natt, og jentene i huset er oppe før hanen engang har tenkt tanken på å gale. Og når klokken er åtte, begge to er nydusjet og frokosten er fortært, er vi i grunnen ready for action. Men av en eller annen grunn virker det ikke som om resten av samfunnet er det. Hva skal vi så ta oss til?

"Bake boller?" spør Therese, som selvfølgelig har sett en episode med "Her er eg" på barne-tv, hvor en jente er med faren sin på jobb og baker boller. Og da kan ikke vi være dårligere. Vi finner fram de nødvendige ingrediensene, og en oppskrift som jeg vet vil slå godt an. Hvetebolleoppskrift er genialt; den kan brukes som base for de fleste typer boller.

 

Oppskrift på hveteboller

100 g smør - smeltes

3 dl melk - blandes i det smeltede smøret, og varmes til 37 grader

50 g gjær - blandes i smør/melk-blandingen

100 g sukker - blandes i væsken

1 ts salt

2 ts kardemomme

ca 5 dl hvetemel - blandes i til slutt, til en smidig deig

La heve i ca 30 min. Form til ønskede boller. La etterheve i ca 45 min. Stekes på 200 grader i 10-12 min.

 Selvfølgelig måtte vi lage "make" boller som jenta på barne-tv, med non-stop. Egentlig var tanken min "heldigvis", for vi har en bestefar som er mye på reise, og som til stadighet kommer hjem med kiloposer med M til oss. Og vi sliter "litt" med å bli kvitt dem. I dag fikk vi brukt opp litt. Og hva er vel ikke bedre enn å la den lille få litt fritt spillerom med dekoreringen? Hun får brukt fantasien og morgenen har plutselig blitt til formiddag:) Og resultatet ble ikke så aller verst!

 Neste gang kan vi kanskje vurdere å bake non-stopene inn i bollene, men det viktigste er at de smakte fortreffelig!