Tidlig en søndag morgen!

Som mange andre sikkert også har det, så har vi en toåring som ikke sover direkte lenge i helgene. Det er stort sett morgen mellom seks og halv syv. Og TV? Det kan vi bare glemme. Den er som regel interessant i 15 minutter, så er det full aktivitet. Og da har vi kommet langt på dag når klokken endelig viser halv ni.

Som oftest går vi ut på den tiden, for da begynner Therese å bli lei av å leke inne. Kanskje har vi gjort henne slik selv, da vi alltid har pleid å ta henne ut tidlig. Men erfaringsmessig så blir humøret så mye bedre når vi kommer oss ut. 

En lekeplass eller to i nærheten pleier å være mål for uteleken. Nå er vi også så heldig at vi har trampoline i borettslaget her vi bor, og den er flittig brukt av barna som bor her.

I dag tok vi oss en tur i skogen, og der fant vi en flott hinderløype som vi prøvde oss på. Egentlig veldig lett å lage i stand, men utfordrende for en toåring å beseire.

  I skogen er det også mye rart å finne, og vi opplever at fantasien blir flittig brukt når vi finner kongler, blader og stener. I dag laget vi "mat" på et utekjøkken av noen gamle stubber, og spiste med pinner som bestikk. Det er en fin måte å lære seg å bruke det man har til rådighet i leken.

På slutten av turen kom vi over en busk full i modne bjørnebær, og det har nå blitt vårt "hemmelige" bjørnebærsted:)

Ride, ride, ranke...

 Som sikkert veldig mange før meg, har jeg fått en hestefrelst jente. Ikke bare skal hun ri på alle lekehester hun kommer forbi(elektriske, bamser, gyngehester etc.), men hun leker at steiner i passe størrelse, sofakanter og annet som kan ligne er hesteryggen. Hvordan hun har fått denne ideen vet jeg ikke, men at hun er glad i hester, er ikke vanskelig å forstå. Så da gjensto det bare å undersøke om hun tør å sitte på en ordentlig hesterygg.

Heldig som vi er, så finnes det flere søndagsåpne bondegårder i nærheten av Bergen. I dag valgte vi å besøke Sæthregården, hvor de foruten å tilby hesteridning også har kyr, høns, kaniner, marsvin, sauer og påfugler. Men for Therese, og også en del for mammaen, var det hestene som sto i fokus. Og om hun turte å sitte på hesteryggen? Det er den stolteste jenta jeg noensinne har sett som ble leiet rundt i innhegningen på en søt liten ponny ved navn Feline. Det var så vanskelig å få henne av igjen at det ble både to og tre runder. Til slutt måtte vi lokke med is(heldigvis er hun lett å avlede), for å få henne bort fra hestene. 

Til og med mor fikk seg en tur på hesteryggen i dag:)

 Jeg lurer sannelig på om Therese har fått en liten lidenskap for dette store og staselige dyret, allerede i en alder av to. Ikke at det gjør meg noe, for jeg har alltid vært veldig glad i hester selv:) Så kan jeg nesten garantere at neste gang vi besøker bondegården, så skal hun sitte alene oppå en av de store hestene. Den lille jenta min begynner å bli stor.

Ei lita jente som koser seg blant dyrene på bondegården:)

 

Nytt liv i gamle ting

For to år siden overtok vi et sett med kurvmøbler fra svigers, som sikkert hadde noen år på baken siden Magnus husker å ha vokst opp med dem. De var trehvit med "fargerike" puter, og veldig god å sitte i. Men siden jeg vokste opp i et trehvitt hjem, tror jeg det kan være grunnen til at det ikke finnes et eneste møbel av denne sorten i vårt hjem i dag. Derfor følte jeg også for å endre litt på disse kurvmøblene.

Møblene slik de var opprinnelig.

Det første jeg gjørde var å forhøre meg litt om hva som er best metode for å male kurvmøbler. Flere fargeforhandlere anbefalte meg å bruke spraymaling, da dette enklere skulle komme til i alle kriker og kroker. Jeg fulgte råd og gikk til innkjøp av trerens, grunning og spraymaling i antikkhvit.

Det første jeg gjørde var å vaske møblene godt med gulvrens, som tar bort fett og skitt fra møblene. Jeg behøvde ikke å slipe møblene noe, for overflaten var veldig fin.

Vaskemiddelet jeg brukte kalles gulvrens, men ifølge mannen i butikken var dette det samme som trerens.

Først vasket jeg med gulvrens, etterpå vasket jeg over med rent vann.

 

Når møblene var tørr etter vask, var det å gå i gang med grunning. Dette for å få et finere resultat og for å unngå at eventuelle kvist skinner gjennom malingen. Før jeg grunnet bordet, som har glassplate, tapet jeg rundt med maskeringstape, for å unngå unødig maling på glasset.

Jeg valgte en passelig bred pensel som kom innimellom aller kriker og kroker, men som samtidig var såpass stor at arbeidet ikke tok for lang tid.

Ferdig grunnet sofa!

Før jeg kunne starte prosessen med å spraymale møblene, måtte jeg dekke til glassplaten på bordet helt, da jeg erfarte at malingen sprayet over et relativt bredt område. Jeg var også nøye på å dekke til gulvet. Meg selv dekket jeg til med åndedrettsvern og briller, men burde desverre også ha dekket til håret, for det var stivt og klissete når prosessen var ferdig. 

Glassplaten ble dekket til både over og under

I mangel av vernebriller, fikk solbrillene fungere som øyebeskyttelse. NB! De er nå ødelagt som følge av spraymalingen.

De stedene det var vanskelig å komme til med sprayboksen, sprayet jeg maling på pensel og brukte den for å komme til.

Ferdig malt sofa.

Møblene var som tidligere nevnt veldig god å sitte i, så putene ønsket jeg å bevare. Men jeg kunne tenke meg en litt annen modell av de samme putene. Derfor gikk jeg til innkjøp av et stoff jeg likte(IKEA er genialt), og begynte prosessen med å trekke om putene. Her er symaskin en veldig god hjelper å ha.

Jeg brukte de gamle trekkene som mal, og tegnet rundt dem for å få et noenlunde likt trekk til putene. 

  Når man lager et slikt trekk, er det lurt å la stoffet ligge rette mot rette, da man skal ha to like deler som man skal sy sammen. For at det skulle bli mest mulig bent, tegnet jeg rundt med en stoffblyant før jeg klippet ut.

Når jeg hadde klippet ut to like deler og lagt dem rette mot rette, fikserte jeg rundt med knappenåler før jeg sydde på maskin, med tett rettsøm. Fikseringen gjorde jeg for å unngå at stoffdelene forskjøv seg når jeg sydde. 

 Jeg tok meg den frihet å bruke glidelåsene fra de forrige putene. Da måtte jeg sprette dem av de gamle trekkene og sy dem på de nye. Det fungerte ganske fint.

Gammel glidelås i nytt trekk.

Ferdig omtrukket pute, før detaljene er installert.

For at putene skulle få en litt finere overflate, brukte jeg knappetråd til å sy gjennom putene slik det var gjort i de gamle putene. 

Ferdig resultat!

Ferdig sofa før ryggputen har kommet på plass

Ferdig stol med innsydde detaljer i puten.

Et gammelt møbel har blitt nytt:)

 

Mandag = Laks!

Siden høsten alt er godt igang, er det på tide å komme igang igjen med mandagslaks her i huset. Planen i dag ble desverre litt endret, for på denne eneste fridagen denne uken ble jeg for noen timer oppring med spørsmål om ekstravakt i kveld. Og dumme meg klarer ikke å si nei, så da ble tiden fort litt knapp hvis jeg skulle rekke å lage middag, og ikke minst spise litt av den, før jeg går på jobb. 

Resultatet ble ganske enkelt en haug med grønnsaker kuttet opp og bakt i ovnen sammen med laksen. Da sto jeg fri til å få unnagjort litt husarbeid mens det sto og godgjorde seg i ovnen. 

Jeg brukte

3 store poteter i skiver

3 store gulrøtter i staver

1/2 blomkål i buketter

1 rødløk i skiver

salt og pepper

400 g laksefilet

timian og olivenolje

Jeg satte ovnen på 200 grader før jeg startet å kutte opp grønnsaker. Grønnsakene blandet jeg med ca 1 dl olivenolje og hadde over salt og pepper. Jeg lå laksen over grønnsakene og strødde på litt salt og timian. Det hele ble stekt i ca 40 minutter i ovnen. Kanongodt. Serverer her i huset med diverse tilbehør, for eksempel rømme, pesto eller fiskesaus. 

Fordelen med å bake grønnsakene, er at man beholder mer næringsstoffer enn om man koker dem, for ingenting kommer ut i noe kokevann. Og ikke minst smaker grønnsakene veldig godt, og er litt crispy å tygge.

God middag! 

Det finnes ikke dårlig vær...

I dag er en sånn dag hvor det mer eller mindre har øst ned helt fra vi sto opp. Etter vær og temperatur å dømme, kan man si at høsten har ankommet. Men jeg lever ennå litt i håpet om noen varme sensommerdager. 

I kjent søsterhelga-stil, lot vi ikke været være et hinder for å komme oss ut. Vi pakket sekken, tok med ved og noen gode venner, og fikk oss en helaftens rundt bålet. Det merkelige er at barna ikke reagerer på at det regner ute. De har det like gøy, om ikke enn gøyere(det er jo vann å plaske i)!!!

Et hult tre kan skjule hemmelige skatter og må utforskes.

Er det noen fisk i dette vannet mon tro?

 Turen vi hadde valgt ut, var en ikke for lang tur. Det skal være overkommelig for små ben å komme seg fram. Snarveiene ble fort prioritert av de små, for det innebar klatring og gjørme, og det synes de var mer spennende enn å gå på veien. Vi tok oss tid til å undersøke ting vi fant på veien, steiner ble plumpet i vannet og snegler ble løftet på.

Selv om det har vært en regntung dag, tok vi sjansen på å tenne bål for å grille pølser og pinnebrød, noe som ble en suksess for liten og stor. Tiden for fra oss, og før vi visste ordet av det var vi kommet ganske nærme leggetid for de små. Men hva er vel leggetid når man er ute og har det moro?

Samlet rundt gruen er både liten og stor engasjert i matlagingen:)

Far lager pinnebrød.

Lillemor skal ikke være dårligere, og ville lage pinnebrød selv. Det endte med at hun spiste det rått...

 En fantastisk flott tur, og tre trøtte barn som likevel gav sin siste energi på turen hjem. Min lille sovnet i alle fall straks hodet traff puten i kveld, med bållukt i håret:)

Oppskrift på pinnebrød

4 dl hvetemel

1/2 ts salt 

2 ts sukker

2 ts bakepulver

5 ss soyaolje

1 1/2 dl vann

Bland det tørre sammen, og ha i væske. Rør til en smidig deig. Ha litt olje rundt deigen og ha den i en plastpose. Rull rundt en pinne eller en pølse og stek over bålet. 

Høst?

Typisk meg. Om høsten går jeg i hobbyhi. Da begynner jeg å produsere og lage. Og i dag kom endelig hobbypakken fra Panduro som jeg har ventet på i en ukes tid nå. Jeg er som et barn på julekvelden når jeg skal åpne hobbypakker;P

 Ikke rare innholdet, men nok til at jeg kan holde meg aktivisert i en god del timer. Denne pakken ble bestilt da jeg i år har bestemt meg for å lage pakkekalender til niesene våre i Fredrikstad. Da må de jo ha noe å henge gavene på. Ser at det ikke blir tid til å brodere kalender, desverre. Derfor var en slik materialpakke en genial løsning. 

Knappene og paljettene er kjøpt inn med tanke på regnfulle helgedager når Therese trenger å aktiviseres. Har kjøpt inn noen fine telysestaker som hun kan få pynte, og etterpå gi bort som julegaver:)

Eplet faller ikke langt fra stammen...

Det er i alle fall tilfellet her i huset, hvis man skal lytte til hva de sier på jobben og i familien når jeg klager over at Therese er så bestemt. Da får jeg bare til svar; "lurer på hvor hun har fått det fra". 

Noen diskusjoner lar vi henne vinne, men dersom det er urimelige krav, står vi på vårt. Og stort sett finner hun seg i det litt etter hvert. 

Turen til og fra barnehagen er en av de evige diskusjonene. For Therese er veldig glad i å gå selv, men det er ikke alltid mammaen og pappaen er like begeistret for å undersøke hver stokk og stein på veien, og bruke opp mot halvannen time på veien. Men i dag hadde jeg en slik dag at det ikke gjorde noe å bruke lang vei. Therese hadde spist middag i barnehagen, og Magnus skal jobbe natt, så han skulle helst sove litt ut på ettermiddagen. Derfor gikk turen i dag både via trampoline og lekeplass. 

 I borettslaget vårt har vi både bærbusker og frukttrær. I dag fikk vi en skikkelig forsmak på høsten, for nå har eplene begynt å falle på bakken. Derfor måtte vi ta oss tid til en eplestund, med friske epler rett fra treet. Og de smakte veldig godt. 

Å se gleden i øynene til Therese når hun plukker frukten direkte fra trærne, for ikke snakke om å spise den etterpå, er en god følelse. Ikke tvil om at dette barnet etter denne sommeren vet hvor frukt og bær kommer fra:)

Julegaver i august?

Dette er en av mange kommentarer jeg har fått i sommer når jeg har sittet på rolige kvelder på jobben og brodert på en julenisse med gavesekk. "Er du ikke litt vel tidlig ute"? 

Jo, kanskje er jeg det, men når jeg har lovet to nieser å brodere julestrømper til dem til jul, samt ikke vil forskjellsbehandle med min egen datter(hun må jo også få en), så har jeg ikke så all verdens god tid lenger. Men i dag ble jeg ferdig med den første. Og håper den kan vekke inspirasjon hos andre til å velge litt "utradisjonelle" julegaver i år. 

  Når jeg sitter og broderer, er det mange som lurer på om det ikke er vanskelig. Egentlig er det veldig enkelt. Man følger en oppskrift, og etter hvert vokser det fram et resultat. Dersom man skal gjøre det for første gang, kan det lønne seg å velge et litt enkelt motiv, med ikke for små sting, for å unngå å miste motivasjonen.

Broderiet over har jeg holdt på med i noen måneder. Men nå som det er ferdig, er det på tide å gjøre det om til en strømte. Les under for framgansmåte.

Det første jeg gjør er å finne en passende bakside til strømpen. Når det gjelder julestrømper, kan det være en fin ting å bruke et stoff med julemotiv. Etter at dette er valgt, damper jeg både det ferdige broderiet og bakstykket, slik at de ikke er krøllete. Så fester jeg dem, rette mot rette, til hverandre med knappenåler. Deretter syr jeg rundt den oppmerkede sokkelinjen med symaskin, med tette sting(rettsøm). 

Når jeg har sydd rundt, klipper jeg ut strømpen, ca 0,5 cm utenfor sømmen. 

Deretter vrenger jeg strømpen, slik at retten kommer ut. Stryk gjerne over om nødvendig. 

Denne strømpen er ment til en ung jente, og de får gjerne en del snop i strømpen i årenes løp. For å skåne selve broderiet, pleier jeg å fore strømpen. Da bruker jeg som oftest noe restestoff i passende farge til å fore med. Jeg ligger da den nysydde strømpen oppå forstoffet og tegner rundt. Så klipper jeg ut to like deler og syr dem sammen til en litt mindre strømpe.

 For at strømpen skal være fin inni også, unngår jeg å vrenge forstrømpen etter at den er sydd. Dermed putter jeg vrangsiden av den ned i julestrømpen. 

 For å få en fin kant rundt, bretter jeg ned og fikserer med knappenåler før jeg syr. Inni denne bretten gjemmer jeg også øverste del av forstrømpen, slik at den blir festet til julestrømpen. Etter at kanten har blitt ben rundt, syr jeg kanten med symaskin.

 Til sist fester jeg en hempe i enden, slik at strømpen kan henges opp. Vær obs på at denne hempen kanskje bør festes litt godt, med tanke på hva som kanskje fylles i strømpen når julen kommer.

Og så har jeg èn mindre å tenke på gave til når høytiden nærmer seg:)

Herlig høstgenser!

Ah, ferdig med sommerens strikkeprosjekt. Ganske fornøyd, både med form og farge på tunikaen. Og når pusen også aksepterer den, kan jeg ikke si annet enn "jippi"!

Mønsteret til denne tunikaen fant jeg i et strikkehefte fra Pt-design. I oppskriften var det anbefalt et garn fra Pt-design, men jeg har brukt BabySilk fra DuStoreAlpakka. Dette garnet har jeg brukt mye, og er kjempefornøyd med strikkeresultat, holdbarhet etter vask og ikke minst følelsen av å bruke det på kroppen. Og i og med at det er alpakka-ull, holder det meg god og varm. 

Til Therese bruker jeg stort sett alltid alpakka når jeg strikker, i hovedsak da BabySilk. Det er et litt dyrt garn, men når man kjøper garn, synes jeg det er greit å tenke litt på kvaliteten det ferdige produktet får.

Denne oppskriften har raglanfelling, noe jeg er veldig glad i. Da er man mer eller mindre ferdig når man har strikket ermene, siden de til sist blir strikket sammen med bolen. Ingen ettermontering, unntatt festing av løse tråder og lukking av hull under ermene. 

Skal man strikke sin første genser, om det er til voksen eller barn, vil jeg anbefale å strikke etter en oppskrift med raglanfelling. 

Nå gjenstår det bare for meg å finne et nytt strikkeprosjekt for de stadig mørkere kveldene. Denne gangen tror jeg det blir noe til Therese igjen:)

Lørdagskos i det fri!

 Turen behøver ikke alltid være så lang for at man skal kunne ta fram primusen og kose seg litt ekstra. I dag gikk turen fem minutter bort fra blokken, men vi klarte likevel å kombinere den med å lage lapper på primus. Og tro det eller ei, de smakte nesten like godt som om vi hadde gått på en lang fjelltur først.

Når jeg lager røre til lapper, pannekaker eller vafler som vi skal bruke til frokost/lunsj, pleier jeg å være litt sparsommelig med sukkeret, og så pleier jeg å tilsette litt grove melsorter, for at maten skal mette litt mer. For små mager tror jeg dette er viktig, da humøret stort sett er mye bedre med en mett mage. 

I dag ble røren satt sammen av det jeg fant hjemme, og jeg har desverre ingen konkret oppskrift, da jeg bare blander litt av alt til en passelig røre. 

Som basis bruker jeg

2 egg

5 ss sukker

50 g margarin/smør

1ts vaniljesukker

1 ts bakepulver

I dag tilsatte jeg

ca. 1 dl biola naturell lettmelk

ca. 3 ss rugmel

ca. 1 dl havregryn

Melk og mel til røren ble passelig konsistens.

Røren helte jeg opp i en oppbrukt melkekartong som var godt skylt på forhånd. Som tilbehør hadde vi rømme og syltetøy, samt litt smør til å steke lappene i.

 Det er veldig gøy å se entusiasmen i barna når vi tar fram primusen, og gleden over å få delta i arbeidet. En primus kan bli veldig varm, men nå som Therese er 2 år, kan jeg si til henne at hun må være forsiktig når hun hjelper til med stekingen. Og når vi er ferdig å steke, eller dersom barna leker mens vi lager mat, passer vi på at de holder seg i god avstand til primusen, slik at vi unngår brannskader.

Vi lar Therese delta og gjøre selv, og ser at hun stortrives i blant annet stekerollen. Kanskje smaker lappene bedre når du har stekt dem selv? Jeg husker fra da jeg var liten at fisken jeg hadde fisket selv smakte mye bedre enn all annen fisk.

Ikke akkurat som tatt ut av en kokebok, men steike gode var de.

 

I dag har vi hatt en deilig lunsj med fine gjester. Både store og små har kost seg i godt selskap.

 

En fornøyd jente med egenstekt lappekake!

 Nå venter senvakt på hospitalet for meg, mens far og datter kan kose seg med lørdags ettermiddagen hjemme.