Eplet faller ikke langt fra stammen...

Det er i alle fall tilfellet her i huset, hvis man skal lytte til hva de sier på jobben og i familien når jeg klager over at Therese er så bestemt. Da får jeg bare til svar; "lurer på hvor hun har fått det fra". 

Noen diskusjoner lar vi henne vinne, men dersom det er urimelige krav, står vi på vårt. Og stort sett finner hun seg i det litt etter hvert. 

Turen til og fra barnehagen er en av de evige diskusjonene. For Therese er veldig glad i å gå selv, men det er ikke alltid mammaen og pappaen er like begeistret for å undersøke hver stokk og stein på veien, og bruke opp mot halvannen time på veien. Men i dag hadde jeg en slik dag at det ikke gjorde noe å bruke lang vei. Therese hadde spist middag i barnehagen, og Magnus skal jobbe natt, så han skulle helst sove litt ut på ettermiddagen. Derfor gikk turen i dag både via trampoline og lekeplass. 

 I borettslaget vårt har vi både bærbusker og frukttrær. I dag fikk vi en skikkelig forsmak på høsten, for nå har eplene begynt å falle på bakken. Derfor måtte vi ta oss tid til en eplestund, med friske epler rett fra treet. Og de smakte veldig godt. 

Å se gleden i øynene til Therese når hun plukker frukten direkte fra trærne, for ikke snakke om å spise den etterpå, er en god følelse. Ikke tvil om at dette barnet etter denne sommeren vet hvor frukt og bær kommer fra:)