Første dag tilbake...

 O, du hærlige jobbhverdag. O du hærlige regn. Dette var mine tanker i morges klokken halv syv da jeg trasket avgårde i regnværet til jobb. Det kunne egentlig ikke passet bedre. Hele sommerferien med strålende vær, og når jeg skal på jobb, som ikke har vindu, så pøser det ned. Og når jeg liketil er så heldig å få tørre, rene klær hver morgen når jeg kommer på jobb, så kan jeg egentlig ikke klage.

Og OM det var godt å komme på jobben. Da innså jeg at jeg hadde savnet alle kollegaene mine. Og så er jeg et menneske som er glad i rutiner, så det å komme seg opp og ut om morgenen er i grunnen noe jeg liker veldig godt. 

Det eneste som er dumt med hverdagen, er at det blir veldig lite tid til å se Therese. Desto viktigere er det at vi gjør det beste ut av den tiden vi er sammen. Nettopp dette er fokus hos oss:) Men nå er hun i seng, og mor kan i kveld slenge bena opp i sofaen, vel vitende om at i morgen kan jeg IKKE gjøre det samme. Da venter spinningtime på SATS etter leggetid.