Ride, ride, ranke...

 Som sikkert veldig mange før meg, har jeg fått en hestefrelst jente. Ikke bare skal hun ri på alle lekehester hun kommer forbi(elektriske, bamser, gyngehester etc.), men hun leker at steiner i passe størrelse, sofakanter og annet som kan ligne er hesteryggen. Hvordan hun har fått denne ideen vet jeg ikke, men at hun er glad i hester, er ikke vanskelig å forstå. Så da gjensto det bare å undersøke om hun tør å sitte på en ordentlig hesterygg.

Heldig som vi er, så finnes det flere søndagsåpne bondegårder i nærheten av Bergen. I dag valgte vi å besøke Sæthregården, hvor de foruten å tilby hesteridning også har kyr, høns, kaniner, marsvin, sauer og påfugler. Men for Therese, og også en del for mammaen, var det hestene som sto i fokus. Og om hun turte å sitte på hesteryggen? Det er den stolteste jenta jeg noensinne har sett som ble leiet rundt i innhegningen på en søt liten ponny ved navn Feline. Det var så vanskelig å få henne av igjen at det ble både to og tre runder. Til slutt måtte vi lokke med is(heldigvis er hun lett å avlede), for å få henne bort fra hestene. 

Til og med mor fikk seg en tur på hesteryggen i dag:)

 Jeg lurer sannelig på om Therese har fått en liten lidenskap for dette store og staselige dyret, allerede i en alder av to. Ikke at det gjør meg noe, for jeg har alltid vært veldig glad i hester selv:) Så kan jeg nesten garantere at neste gang vi besøker bondegården, så skal hun sitte alene oppå en av de store hestene. Den lille jenta min begynner å bli stor.

Ei lita jente som koser seg blant dyrene på bondegården:)